Stian (44) retter blikket motsatt veg
Når alle ser i samme retning, kan det være lurt å snu seg i en annen. Stian Steinsviks journalistikk har én overordnet drivkraft.
– Jeg er ofte mest interessert i å finne andre vinkler på problemstillinger enn den mest åpenbare. Det er i skyggene du som regel finner de beste sakene, forklarer Stian.
Han har alltid vært samfunnsengasjert, opptatt av urettferdighet og av de som er vanskeligst stilt.
– For meg som journalist er disse viktigere å prate med enn dem som er høyere på «samfunnsstigen». Ingenting gjør jobben min mer meningsfylt enn om jeg gjennom journalistikk kan beskytte enkeltmennesker mot overgrep og forsømmelser fra det offentlige eller private.
Steinsvik vet at det ikke alltid er to streker under et svar, og i møte med kildene utvider han samtidig sin egen kunnskap.
-Verden og samfunnet er mer nyansert enn man tror. Det er ofte mer enn én årsak til hvorfor ting blir som de blir. Månen er ikke en ost, selv om den er gul. Jeg liker godt å gjøre komplekst innhold tilgjengelig for folk flest, men uten at artiklene nødvendigvis gir svar på alle spørsmål. Det viktigste for meg kan være å få folk til å undres og å gjøre seg opp sin egen mening, sier han.
Stian Steinsvik så for seg en annen karriereveg da han studerte på Universitetet i Bergen, og endte opp i journalistikken ved en tilfeldighet. Han angrer ikke.
– Jeg er glad jeg endte opp i Hamar og trives veldig godt her. Selv om det ikke finnes saltvann, sier rogalendingen. Han er svoren Viking-supporter og gleder seg stort til å gå på kamp igjen. For tida fyller hus og hjem mye av fritida, samt «taxitjenester» for unger som begynner å bli store i takt med at han selv blir eldre.
– 40-årskrisen kom også til meg til slutt, og jeg tilbringer en del timer på terrengsykkel, ler han.
Stians overbevisning er at vi har mer til felles enn sosial ulikhet og skeivfordeling skulle tilsi.
– For å formidle såre historier må man ha empati med dem man skriver om. Når personer velger å la meg skrive personlige og sterke opplevelser, må jeg sette meg inn i hvordan de har det. Bare på den måten kan jeg klare å formidle det på en slik måte at leseren får litt av den samme følelsen.