Jo Espen (47) heier på de som vil prøve
Journalist Jo Espen Brenden har alltid vært nysgjerrig på folk og blir oppstemt av å tenke på at han kan være med på å gi leserne en opptur.
– Alle møtene med mennesker gir meg energi, sier journalisten.
De siste sju årene var han den eneste redaksjonelle medarbeideren i byens andre avis. I fjor sommer bestemte 47-åringen seg for å søke nye utfordringer.
– Jeg hørte alt snakket om forandringer og om en ny giv i byens storavis. Optimismen hadde vendt tilbake i Grønnegata. Jeg mente vel at jeg hadde noe å tilføre, sier Jo Espen og smiler.
Fra oktober var han på plass i Hamar Arbeiderblad etter 21 år hos konkurrenten.
Han har funnet seg godt til rette.
– Min første sjef hos den forrige arbeidsgiveren sa at jeg var så lys til sinns at jeg skulle ikke være den som brakte de triste nyhetene. Jeg skulle bygge stolthet og patriotisme i Hamar. Heldigvis føler jeg at jeg har fått beholde den rollen hos min nye arbeidsgiver.
Derfor jakter Jo Espen de oppløftende historiene rundt lokalt næringsliv og menneskene som bor i regionen. Primært følger han med på Hamar, men han tar gjerne turen ut i nabokommunene.
Jo Espen vokste opp i Moelv.
– Jeg ville ha blitt en dårlig blogger, fordi jeg hadde noe så uvanlig som en lykkelig barndom og ungdomstid. 80-tallet var jeg iført Ball-genser, hørte på Beastie Boys på walkman og beundret jentene med kreppet hår på skoleballene. Som 10-åring ønsket jeg meg elektrisk skrivemaskin til jul. Med den laget jeg en ultralokal avis full av «fake news» og «untrue crime» basert på dramatiserte opplevelser fra det åtte kvadratmeter store gutterommet.
Derfor troppet han som 17-åring opp i Ringsaker Blad for å spørre om å få seg frilansjobb.
– Jeg sa at jeg kunne skrive alt unntatt sport. Jeg havnet på RB-sporten. Og to år senere i HA-sporten.
– Å skrive om et stoffområde som man ikke har den største interessen for er noe jeg kan anbefale alle journalister i startgropa. For når alt kommer til alt så handler det om å møte folk, behandle de skikkelig og å få ut de gode historiene. Uansett setting.
For Jo Espen er oppriktig nysgjerrig på menneskene han møter i jobben.
– Alle har en historie. Jeg sørge for at leserne heier på de som vil satse. De som vil gi oss noe nytt. De som vil skape forandring.
– Personlig synes jeg ikke at man skal fordømme de som prøver og feiler. De skal ha takk for forsøket og de skal opp på hesteryggen igjen.
– For når alt kommer til alt så handler det bare om at alle mennesker forsøker å følge drømmene sine.