VI SOM LAGER HA

– Jeg har alltid vært litt ekstra glad i temaer som omhandler barn og ungdom. Både de tyngre sakene, og lettvekterne – som da en barnehage i Hamar var så lei barfrost at de gikk til anskaffelse av egen snøkanon, sier Hanne Maren Torpen Hokstad.
Hennes vei inn i journalistikken var HAs ungdomsprosjekt Ung reporter, som startet opp mens hun gikk på Katta.
– Hadde det ikke vært for lokalavisas ungdomssatsing den gangen, ville jeg neppe blitt journalist. 15 år senere er jeg her fortsatt!

I april i fjor, midt i første korona-sesong, ble hun selv mamma for første gang. Framover skal hun håndtere enda flere baller i lufta enn før, i likhet med mange av dem HA skriver om.
– Lille Filip har åpnet døra til en helt ny verden, og gjennom det å selv være mamma til en liten knert, er jeg sikker på at jeg vil komme enda tettere på saker som oppleves som viktig for barnefamilier, sier Hanne Maren.

Det kan være store og små kamper som kjempes av enkeltpersoner, eller byutvikling og politikk som påvirker mange.
– Jeg er alltid ute etter gode historier, og de dukker opp på de merkeligste steder. Det er ikke rent sjeldent jeg er ute på en jobb og kjenner at jeg virkelig gleder meg til å sette meg ved tastaturet.

Åpenhet og godt humør er egenskaper Hanne Maren drar nytte av både i arbeidslivet og hjemme.
– Det er selvfølgelig ikke alt jeg skriver som jeg mener folk skal humre og le av, men jeg har sans for å formidle de litt kuriøse historiene. Rundt omkring på Hedmarken finnes det folk som driver med uendelig mye rart. Ting folk kan trekke litt på smilebåndet av. Ønsket mitt er å være med og lage en avis som kan bidra til å gi leserne en god dag.

Noen saker har brent seg fast etter nesten et halvt liv i HA.
– Hvis jeg skal trekke fram en serie jeg husker godt, må det være sakene om alle de profilerte artistene som ikke fikk spille i kulturhuset i Hamar. Halvdan Sivertsen, Jo Nesbø/Di Derre, Øystein Sunde, Ingrid Bjørnov, Kim Larsen, Tine Thing Helseth – ingen av dem fikk leie Flagstad-salen. Sakene våre om artistene som ble stoppet i døra skapte et vanvittig leserengasjement. Etter et par intense uker viste det seg at reglementet rundt utleie til kommersielle artister nok var tolket i overkant strengt. Det gikk ikke lang tid før de begynte å åpne opp for omreisende artister i større grad, sånn som en stor andel av det lokale publikummet hadde sett for seg i forkant av kulturhusbyggingen i Hamar.

Det beste med jobben i HA?

–Følelsen av å bidra til å forandre noe som oppleves som viktig for folk.