For Eli (47) er byutvikling mer enn pene skisser
Bak synlige endringer og fornyelser ligger et kart av store og små kamper, valg og vedtak. For Eli J. Haugen er det mest spennende før snorene klippes.

– Politikk påvirker folks hverdag gjennom små og store vedtak, sier HA-journalisten som gjennom mange år har fulgt lokalpolitikk og forvaltning i hamarregionen.
Det som for mange av oss kan virke som tørre og møysommelige prosesser, er ofte bakteppe for viktige avgjørelser. Å forstå dem, er en forutsetning for å kunne påvirke eller endre på noe. Nettopp derfor er det som skjer på rådhuset en vesentlig del av oppdraget for en lokalavis.
– Jeg tenker at en del av jobben er å «passe på» at ting foregår korrekt. Det handler også om å finne de rare sakene med skråblikk og humor. Det kan virke tørt og kjedelig å pløye gjennom sakspapirer og dokumenter, men det er gjerne i det siste vedlegget at det kan dukke opp en opplysning som kan bli til en sak, forklarer Eli.
Da hun var ferdig med journalistutdanningen i Bodø startet hun i Lofotposten i Svolvær. En dag ringte telefonen.
– Det var daværende ansvarlige redaktør Rolv A. Amdal som rett etter Åsta-ulykken i januar 2000 ga meg tilbud om jobb. Som opprinnelig rørosing føltes det trygt og hjemlig å begi seg til Hedmarken, forteller Eli.
I starten husket hun Hamar som en litt søvnig by hvor det ikke skjedde så mye. Men på de tjue årene som har gått, har byen tatt store steg.
– Nå er Hamar en artig by å bo i. Jeg liker godt at vi har lett tilgang på natur, samtidig som byen er blitt mer urban med mange tilbud innen kultur og uteliv. Og så liker jeg å gå på fotballkamp. I årene da sønnen min spilte på Storhamar var jeg ivrig supporter.
Fremdeles følger hun HamKam i tynt og tykt. Hamar er blitt hennes kommune både på jobb og som engasjert samfunnsborger på Hamar vest. Politiker ble hun aldri.
– Men det meste av tiden har jeg fått jobbe med lokalpolitikk og forvaltning. Jeg er glad for anledningen jeg har hatt til å følge lokalpolitikken tett i så mange år, sier Eli.
Til syvende og sist handler de mange lagene med saksbehandling, diskusjoner og maktkamp om livene til vanlige folk. Og med nysgjerrighet og kunnskap er det journalistens oppgave å vise det frem.
Noen kaller det samfunnsoppdraget. Eli J. Haugen kaller det verdens beste jobb.