Arve (54) har lært at det finnes en historie i alle
Da pandemien satte bråstopp for bredden og mye lokal toppidrett, måtte HA-sporten også gå i garderoben.

– Jeg har jobbet som journalist i 30 år og opplevd utrolig mye. Det beste med jobben er at ingen dager er like. Det svarer jeg hver gang noen spør om jeg ikke går lei, sier Arve Hovelstuen Blystad.
Det å dekke aktiv idrett vil alltid være det som pirrer ham litt ekstra. Han tror han snakker for mange sportsjournalister når han sier det.
– Seier og tap, jubel, snørr og tårer. Følelsesregisteret som boltrer seg hos idrettsutøvere – vi liker å være tett på det.
De gode bildene, de spontane sitatene, hele pakka betyr mye for den som vier livet til å dekke sport.
Men det finnes også en annen del av denne jobben som han synes er veldig spennende. Den kom mer fram da koronaviruset snek seg inn i samfunnet, og stoppet så mye. En del idrettsaktivitet ble rett og slett satt på pause. En god del ble også avlyst.
– Hva gjør vi nå?, tenkte nok mange. Hva skriver vi om nå? Vi kom oss fort ut av den grøfta, for jeg, og flere med meg, erfarte at det finnes flere historier der ute enn vi var klar over, sier Arve.
Det å tenke litt utenfor boksen, det å se litt videre. Hvordan er bakgrunnen hans? Hvordan ble hun så god? Var det noe i barndommen som påvirket valget til å bli toppidrettsutøver? Eller trener? Det å møte utøvere på andre steder enn på banen eller i hallen.
– Jeg erfarte enda tydeligere at det ligger en god historie i alle, og det er den vi håper dere vil se tydeligere også.
Ikke bare toppidretten har blitt satt på prøve under denne pandemien. Breddeidretten har blødd i 15 måneder, og Arve er blant dem som har skrevet mye om det. Mange mener de har lidd nok.
– Da er det vår jobb å belyse hva dette betyr for de 50.000 breddefotballspillerne – finne de gode personlige sakene, og stille myndighetene de riktige spørsmålene. Dette er spennende – og viktig, mener vi. Og så skal vi selvfølgelig fortsette med den gode livedekningen, de gode sakene etter håndball-, fotball- og hockeykampene. Det vil alltid ligge der.
For sportsjournalisten i Arve blir aldri mett av vill jubel, gull og vakre scoringer.